De polske tvillingene

Den ene er statsminister, den andre er president.  Tvillingene Jaroslaw og Lech Kaczynski kommer til å være i nyhetsbildet de neste dagene. Det er riktignok bare en av dem som er tilstede på EU-toppmøtet i Brussel, for å forhandle om en ny traktat for EU.

Helt fram til onsdag var det uklart hvem av tvillingene som skulle representere Polen på EU-toppmøtet. De andre EU-lederne ser det som et godt tegn at det ble presidenten. Han regnes som mindre tøff enn broren.

 Før møtet har tvillingene proklamert at de er villige til å dø for kvadratroten. Dette kommer jeg tilbake til.

Jaroslaw og Lech Kaczynski er 58 år gamle. Katolikker, jurister og konservative. Betegnes som svært intelligente. Før presidentvalget i 2005 uttalte Jaroslaw at han ikke under noen omstendigheter kom til å bli statsminister, hvis broren ble president. Etter seier i parlamentsvalget ble han det likevel.
 
De polske brødrene har få politiske venner blant de andre EU-lederne. De opptrer gjerne uforutsigbart og er mer EU-skeptiske enn det polske folket.

Før EU-toppmøtet har tvillingene stått hardt på at Polen må få økt innflytelse i EUs beslutningsprosess. Det er her kvadratroten kommer inn.  I forslaget til ny traktat er stemme-systemet fra den gamle grunnloven adoptert. Polen mener de tildelte stemmene er for få, f.eks i forhold til Tyskland. Tvillingene påpeker at ordningen gir land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike muligheten til å blokkere en rekke saker i EU. Polakkene ønsker at stemmetallet skal regnes ut etter kvadratroten av innbyggertallet. Dette er de altså villige til å sette livet inn på i forhandlingene i Brussel. 

 Siste utspill fra Kaczynski-brødrene er at  Polen egentlig skulle hatt 66 millioner innbyggere og ikke rundt 38 millioner som i dag. De vil nemlig også regne med ofrene for nazi-Tyskland i 2.verdenskrig.  Vi krever bare en ting , at vi får tilbake det som er tatt fra oss, sier  statsminister Kaczynski til polsk radio.  Den polske ideen om å telle døde personer inn i stemmetallet er absurd,  sa den danske statsministeren rett før toppmøtet startet. 

Det er mange her i Brussel, som tror at tvillingene, representert ved en av dem, langt på vei kommer til å lykkes med sitt hardkjør. Vi får se lørdag morgen en gang, langt på overtid for EUs toppmøte.  
 

Rød skilsmisse

Ségelène Royal har bedt samboeren flytte. Den tidligere presidentkandidaten for det franske sosialistpartiet ønsket å vente til valget var over før hun annonserte at mer enn tjuefem års samliv med Francois Hollande var over. Helt siden Royal varslet at hun ville stille til valg som presidentkandidat har paret blitt spurt om det ikke var et problem at partilederen og presidentkandidaten var  så sterkt knyttet til hverandre. Partileder Francois Hollande og Royal har hele tiden unngått spørsmålet ved å si at de ikke blander privatliv og politikk. Det var lett å si, for i ettertid viser det seg at forholdet i realiteten var over. Hvorfor fortalte ikke Royal dette tidligere? Var det fordi det ville vært umulig for en skilt kvinne å stille som presidentkandidat? Det var utradisjonelt nok å være kvinnelig presidentkandidat (med reell mulighet for å vinne), men fasaden var ihvertfall uklanderlig. Mann og fire barn og en presidentkandidat som hele tiden brukte sine erfaringer som mor og kvinne i valgkampen. Hun gikk til og med så langt at hun antydet at samboerne skulle gifte seg, før de eventuelt inntok presidentpalasset.
Valgvinner Nicolas Sarkozy har også hatt sine ekteskapelige problemer. For et par år siden forlot kona Cecilia ham. Da han hadde gitt opp håpet om å få henne tilbake innledet han et forhold til en journalist i avisa Le Figaro. En presidentvalgkamp har til nå krevd en partner. Nå kom imidlertid kona tilbake i passe tid til valgkampen. På G8-møtet i tyske Heiligendamm var Cecilia knapt innom før hun dro igjen, og har satt fart i nye spekulasjoner om ekteskapet.
Franske politikere har tydeligvis en forkjærlighet for journalister, for årsaken til at Royal har kastet ut mannen, skal ha vært et forhold samboeren har hatt til en journalist i magasinet Paris Match. 
Når blir det legetimt å brette ut privatliv, skilsmisser, sidesprang, barn utenfor ekteskap osv? I Norge er som regel tommelfingerregelen når det gjelder politisk journalistikk at hvis en politiker har gått høyt på banen når det gjelder familieverdier og så viser seg å ha en elsker/elskerinne, så srkiver vi om det. Det er også riktig å omtale misbruk av stilling, f.eks i forhold til yngre partimedlemmer.
Denne regelen har ikke alltid vært praktisert i Frankrike. I årevis har presidenter og andre levd med flere familier eller elskerinner. I fred og ro. Nå har vi fått en generasjon politikere som Sarkozy og Royal som aktivt har brukt mediene til å brette ut familielivet i gode dager. Da slår franske medier tilbake også når de onde dagene dukker opp. 

Når synes dere det er riktig å omtale utroskap og detaljer fra privatlivet til nasjonale og internasjonale  toppolitikere?  
 

Blå bølge

I helgen skyllet en blå bølge over Frankrike og Belgia. Begge landene gjennomførte parlamentsvalg og sosialistene møtte sitt Waterloo begge steder. President Nicolas Sarkozy stemte søndag og dro rett til et av statssjefens feriesteder. I trygg forvissning om at velgerne var i ferd med å gi ham det mandatet han hadde ønsket seg, for å gjennomføre de varslede reformene. 

Til og med kona, Cecilia Sarkozy støttet opp. Det er ingen selvfølge. For det vakte oppsikt at den kommende presidentfruen avsto fra å stemme i presidentvalget den 6.mai. Enda mer oppsiktsvekkende var det at den avisen som gravde opp saken, ikke turde å trykke den.

I det franske parlamentsvalgets første omgang fikk høyrepartiet UMP rekordhøye 46 prosent av stemmene. Flere av regjeringsmedlemmene, deriblant statsminister Francois Fillon og arbeids-og økonomiminister Jean-Louis Borloo ble direkte valgt med mer enn 50 prosent av stemmene i sitt valgdistrikt. Sarkozys overraskende trekk etter presidentvalget,  da han utnevnte både sosialister og sentrumspolitikere i regjeringen, betalte seg i går.

Sosialistpartiet fortsetter å tape terreng i Frankrike. Mange av partiets velgere satt hjemme, skuffet etter Ségolène Royals nederlag i presidentvalget. Sosialistpartiet lider sterkt under svak og uklar ledelse og manglende modernisering. Typisk for krisen i partiet, er at det i går lenge var uklart hvem som først skulle kommentere valgnederlaget; partileder på oppsigelse, Francois Hollande eller samboeren og mulig påtroppende partileder, Ségolène Royal.

På søndag finner andre runde av parlamentsvalget i Frankrike sted. Sarkozys parti ligger an til å få et overveldende flertall i den franske nasjonalforsamlingen.

Mindre oppmerksomhet får parlamentsvalget i Belgia. Landet er lite, og partisystemet kan være vanskelig å forstå. Det er partier både for de fransktalende og de flamsktalende i dette språkdelte landet. Siden Flandern er den største delen, vinner nesten uten unntak de flamske partiene. Det belgiske kartet må også tegnes med mørk blå penn. Sosialistpartiet er taperen i begge delene av landet.

For første gang på lang tid er ikke sosialistpartiet i Wallonia, den fransktalende delen,  største parti. Sosialistpartiets problem er korrusjonsskandaler. Det går nesten ikke en uke uten av nye lik faller ut av skapene, særlig i den tidligere gruvebyen Charleroi.

Valgets vinnere er de flamske kristendemokratene og de fransktalende liberale, samt de grønne.  Nåværende statsminister Guy Verhofstadt , flamsk liberal, går av og favoritt til å bli ny statsminister er Yves Leterme, en 46 år gammel flamsk kristenkonservativ jurist. Det kan ta lang tid før en ny regjering ser dagens lys. En belgisk regjering er alltid en koalisjon, gjerne med opptil fire partier. Heftige forhandlinger venter. 

Uvant for oss å se kongefamilien stemme, men i Belgia gjør de det. Alle bortsett fra kongeparet selv. Hva for eksempel  kronprinsparet stemmer er ikke kjent, men neppe sosialistpartiet?Både franske og belgiske sosialister må gjennom en grundig selvransakelse og en modernisering for å ha en mulighet ved kommende valg.  

Lyd på øret

Noen ganger er jobben vår å stå rett opp og ned, se inn i et kamera og snakke. Det kan være en enkel jobb. Eller det kan være vanskelig. Hvis du ikke har vært på noen av de store TV-begivenhetene har du neppe sett byggverkene som settes opp for TV-kanaler. Stillaser ,gjerne i flere etasjer, med en eller annen relevant utsikt bak reporterne. På disse stillasene står det kameraer på rad og rekke bortover. Ofte bare med en meters klaring mellom reporterne.  TV-sendinger har en egen evne til å være på samme tid i en rekke land. Til tross for tidsforskjellene, står det gjerne en japaner eller en amerikaner rett ved siden av deg. 
             Det er flere utfordringer ved direktesendinger og de fleste TV-reportere har sine historier om dette, undertegnede inkludert. Å stå på stillas har sine fordeler. Da slipper du ihvertfall å bli forstyrret av folk som gjerne vil på TV. Når du skal gå direkte, som det heter ,får  du  en propp i øret festet til en ledning,  Gjennom den hører du TV-sendingen og spørsmålene som stilles fra studio. Under optimale forhold har programleder og journalist gjerne snakket om spørsmålene på forhånd. Det kan være en fordel. Selv om TV har eksistert i mange ti-år er denne lyden på øret stadig et problem. Av ulike grunner kan du plutselig få et tysk musikkshow på øret, samtidig med Pål T. Jørgensens stemme. Da er det bare å vente til Jørgensen ikke snakker mer og håpe et du treffer på svaret. f.eks med ditt svar om at demonstrasjonene fortsetter her i Rostock. . Ikke sjelden har jeg opplevd å få svært høylytte reportere ved siden av meg på direkte-plassen. Av en eller annen grunn er amerikanere de som snakker aller høyest. De nærmest roper. Så mens du hører en hylende amerikaner ved siden av deg, så forsøker du etter beste evne å formulere deg presist og kjapt om klima og rakettskjold. Det er i disse øyeblikkene jeg får lyst til å ta en "kylling" på min kjære kollega, knapt en meter bortenfor meg.             
 

Nærkontakt med G8

G8 er et rart sted. Akkurat nå pågår det en fest i  pressesenteret (natt til onsdag). Det er offisiell åpning av pressepalasset som tyske myndigheter har bygget i en staslig badeby fra det gamle DDR.  På festen er det sponset mat og drikke og danseorkester.

Tidligere i kveld var det mange av  mine 4000 akkrediterte kolleger hadde gjort unna dagens jobb, og hadde god tid til å delta på festen. I disse sene timer høres  lystig sang fra stranden. Som TV-journalist jobber du ofte både sent og tidlig, og åpninger av pressesentere er ikke en prioritert oppgave.

Pressesenteret er langt unna det meste. Vi er langt fra demonstrantene som har base i Rostock og vi er kilometervis unna luksushotellet i Heiligendamm. Skal vi inn til det aller helligste, nemlig møtehotellet, må vi regne med å bruke opptil halvannen time.

Derfor er det  mange av de  tilreisende journalistene som kommer til å følge hele G8-møtet fra pressesenteret her i ingenmannsland. Her er det dessuten super TV-overføring fra alle de store begivenhetene, som f.eks G8-lederens ankomst på flyplassen eller det planlagte familiebildet foran søylene i Heiligendamm.

Kommer Laura, Cecilia eller Cherie til å være med på det? De er nemlig også med. Ektefellene har egen vert; Joachim Sauer. Han er ektemannen til Angela Merkel og kan guide fruene rundt i det eksklusive spa-anlegget hvor G8-møtet finner sted.

Mye er snudd på hodet på G8-møte. Demonstrantene mener politiet er aggressive og har rmye rett i det. Selv er de også rimelig sinte, også på journalister. Idag skulle vi raskt filme på utsiden av en av campene som demonstrantene bor i.

Det var fullt av anti-globalister på den offentlige veien forbi leiren. Fordi vi vet at mange av demonstrantene ikke liker å bli filmet - selv på offentlig sted - var vi ganske diskrete. Ingen grunn til å provosere unødvendig. Ikke mange minuttene etter dukker det opp ungdommer med walkie-talkie og bandolær, minst like myndige som en grønnkledd tysk politimann. Vi har filmet ulovlig og de vil ha kassetten, krever de.

Samtidig dukker flere maskerte og hettekledde ungdommer opp og blokkerer vår bil. Etter å ha gitt et raskt kurs i pressejus, samt krevd om å få snakke med en presseansvarlig, jekker ungdommene seg ned. Det hele slutter med en unnskyldning og en invitasjon til å komme tilbake imorgen - inn i leiren. Vi drar avgårde og ungdommene kaster seg over neste TV-team, som forhåpentligvis også kan sin pressejus. 

Hvis du har inntrykk av at G8-møtet har pågått en tid nå - er det helt feil. Det er først  onsdag ettermiddag det starter. Jeg kommer tilbake med mer.,

Følg med.

Mitt profilbilde

Elin Sørsdahl

Fra: Lier

Født: 1963

Utdannet journalist ved Norsk Journalistskole. Har erfaring fra avis, radio og TV. Har bodd og studert i Sveits, Sverige og Belgia. Jobber nå for andre gang som journalist for TV 2 i Brüssel.

Mer...

juni 2007
ma ti on to fr
        1 2 3
4
5
6
7 8 9 10
11
12 13 14 15 16 17
18
19 20
21
22 23 24
25 26 27 28 29 30  
             


hits