Et høfligere menneske

Jeg har akkurat skrevet en mail til en person jeg gjerne vil intervjue. Da jeg skulle avrunde mailen, brukte jeg flere linjer på høflighetsfraser som jeg ikke ville drømme om å skrive i en mail på norsk.  "... jeg vil uttrykke min dypeste takknemlighet for deres oppmerksomhet osv... " 
Dette ansees som vanlig høflighet i land, ihvertfall sør for Nederland. 

Ofte står journalister i kø når vi skal intervjue noen, og det er ikke til å unngå å legge merke til hva intervjueren foran eller bak deg sier til intervjuobjektet.  I begynnelsen undret jeg meg over hvor inderlig journalistene takket for intervjuet både før og etter, på grensen til rå smisking.  Ikke det at jeg er direkte uhøflig mot intervjuobjektene, men det er ikke helt vanlig praksis å si "Tusen hjertelig takk, kjære Jens Stoltenberg, for at du tok deg tid og at jeg fikk lov til å stille deg disse spørsmålene." 

Etterhvert har jeg også begynt å takke intervjuobjektene skikkelig, ihvertfall etter intervjuet. Ren høflighet.  Det betyr ikke at jeg er mer servil enn tidligere. Den norske måten å stille spørsmål på er ofte sjokkerende direkte i mellom-europeisk målestokk.

Min utvidede høflighet gjelder også hilserutiner. Hvert år bor jeg rundt to måneder i Frankrike og jeg er inne i mitt femte år i Belgia. Resultatet er at jeg nå snart definerer meg som avansert hilser. Jeg vet når man kysser en eller to ganger på kinnet. Jeg vet at du aldri kan hilse for mye og for hjertelig.

Foreldremøtene på fotballen tar unektelig lengere tid når alle slenger inn på ulikt tidspunkt , og både voksne og barn skal hilse enten med håndtrykk eller med kinnkyss - på absolutt alle i rommet og all annen aktivitet stopper opp.  Men særlig som utlending er det trygt å ha så klare regler på hvordan du skal hilse, enten du er voksen eller barn. Jeg synes det er langt hyggeligere å hilse skikkelig enn å smyge seg rundt uten å hilse ordentlig på alle. Jeg trives med å være et høfligere menneske. 

Er vi høflige nok i Norge - eller er det bare vårt språk og vår omgangsform som er mer direkte?

Kommentarer:

Postet av: ?
Jeg synes ikke vi er høflige nok i Norge, og er ofte pinlig berørt når jeg ser hvordan folk slåss seg forbi eldre på t-banen for å kapre en sitteplass. Køkultur og hilsekulturen har forsvunnet helt og det hersker et slags "den sterkestes rett" på denne fronten som neppe sier noe pent om det norske samfunnet. Dette er et symptom på noe, og det er ikke positivt.

Bra at du tar opp dette, vi trenger litt perspektiv utenfra!
26.feb.2007 @ 12:55
Postet av: Audun
Det er fint at du tar opp dette!
Dannelse er et begrep som ikke lenger er kjent i Norge. Ser man på hvordan dialogen går i ulike foraer så blir jeg overrasket til tider. Tilsvarende finner jeg det også svært trivelig å se hvordan gammeldags og normal folkeskikk medører at man kommer langt i næringslivet.
26.feb.2007 @ 13:19
Postet av: K
S'il vous plait, please, bitte... Disse tingene mangler helt i Norsk. Men de var der vel en gang? Kunne De være så vennlig? Vær så snill? Hvor ble det av dette? Forsvant på 70-tallet da alt som smakte av fasade og borgerskap skulle bort?
26.feb.2007 @ 13:39
Postet av: Espen
Du har så rett! Jeg har også bodd en tid i sør-Europa og andre steder i verden, og på et tidspunkt gikk det opp for meg at det er hold i det engelske uttrykket om at "høflighet er samfunnets lim". Jeg har inntrykk av at her i Norge er det ansett mer eller mindre som snobberi å forholde seg høflig mot hverandre, enten det er ut av flyet, inn på toget/bussen eller i kø et eller annet sted. Resultatet er jo en mindre trivelig hverdag. Jeg må si jeg savner den kontinentalske høfligheten! Helt enig med deg!
26.feb.2007 @ 13:53
Postet av: Nadreas
Er veldig glad for å være nordmann. Det gjør at jeg kan tillate meg utrolig mye, nettopp FORDI alle vet at jeg er en "uhøflig" skandinav. Jeg oppnår på denne måte resultater på halve tiden i forhold til mine konkurrenter. Og ingen blir sure. Helt sant.

Tror nok heller at utviklingen går bort fra det mer innvikla til den skandinaviske modellen.
26.feb.2007 @ 13:56
Postet av: Per
Hvis ikke "tusen takk skal du ha" er godt nok så kan det være det samme.. resten blir jo bare pjatt.
26.feb.2007 @ 14:30
Postet av: Katta
Jeg håper du også har fått med deg at dette er innlærte fraser man lirer av seg uansett om man mener det eller ikke? Og at et "ca va" eller "comment allez-vous" er like overflatisk som et "how are you" eller "how do you do". De vil ikke vite hvordan du har det. Spør jeg noen "hvordan går det med deg" på norsk, så må jeg regne med å få høre ett eller annet om dem selv, jobb, partner eller barn. Kanskje er det derfor vi nordmenn som oftest sniker oss forbi og så vidt mumler et "hei"? Fordi vi ikke kan kunsten å konversere på en overflatisk måte? Jeg vet ikke hva som er verst - å spille eller å være ærlig. Men en viss høflighet savner jeg i Norge. Et "unnskyld" når man ønsker å komme forbi noen... Typisk norsk er å prøve å forsiktig å presse seg forbi uten å si noe som helst. Og går ikke det, så ender de med å dytte seg forbi. Uten et unnskyld etterpå heller.
Å være dis i stedet for dus er å vise respekt og å være høflig. Men ikke alltid. Å tiltale noen med "De" på fransk kan i noen tilfeller menes nedlatende, respektløst eller at man ikke ønsker nærmere kontakt med vedkommende. Det er jo faktisk verre enn å si "du" til noen fordi man mangler litt oppdragelse.
Nei, det eneste jeg savner i Norge er et lite unnskyld av og til :-) Vi er ikke så sofistikerte, men vi er i hvert fall oss sjøl!
26.feb.2007 @ 16:13
Postet av: Pål
Det å skulle bruke 1 time på å pjatte seg igjennom overflatiske høflighetsrutiner er jeg egentlig glad jeg slipper. På den annen side, så forventer jeg at folk sier "takk", "unnskyld" og liknende når det er på sin plass.

Masete folk som trenger seg på t-banen før jeg har kommet meg ut, får ALLTID en tupp i leggen av meg.
26.feb.2007 @ 16:42
Postet av: e
Det kommer frem i bl.a. skibakken også. Folk kjører over andres ski ved køene til heisen, uten så mye som en beklagelse. Trist!
26.feb.2007 @ 22:56
Postet av: petter
dette synes jeg er interessant! jeg har gjennom språklære på skolen og i møte med andre kulturer i jobbsammenheng innsett den store forskjellen som faktisk er fra den norske kulturen og sørover i europa osv.

det jeg lurer på er dette med kyssinga på kinnet, når er det en gang og når er det to? er det "regler" eller normer for dette? de skulle jeg gjerne forstått bedre!

tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å skrive et slikt innlegg i bloggen din som jeg gleder meg til å fortsette å besøke (norsk forsøk)
27.feb.2007 @ 00:56
Postet av: agyser
Har samme erfaringer som petter. Etter tyskopplæringen på videregående, er jeg konsekvent dis når jeg må snakke tysk. Pussig, det ligger ennå i ryggmargen etter 12 år.
27.feb.2007 @ 09:09
Postet av: elins
Svar til Petter: Det finnes sikkert en "Skikk og Bruk" for kyssing på kinnet, men min erfaring er at det er forskjell mellom landene. I Belgia er det nå mer vanlig å kysse bare en gang på kinnet, hvis du ikke kjenner personen så veldig godt. I Frankrike opplever jeg alltid to - uansett., men gjerne tre, hvis det er en veldig god venn. I Belgia er det fire (!) når det er bursdag, lærte jeg av en ung jente. Men det er sikkert noen der ute som er bedre på dette enn meg. Noen erfaringer?
27.feb.2007 @ 09:46 URL: http://elins.nettblogg.no
Postet av: Arild
Nordmenn er meget uhøflige, det merker en spesielt når en treffer dem i utlandet. Jeg har reist litt selv, og merker med en gang når jeg treffer nordmenn. Treffer du en i hotell-heisen som ikke hilser når du kommer inn, er det garantert en nordmann. Jeg har flere ganger merket dette, og også begynt å snakke til dem på norsk, og fått bekreftet dette. Selv er jeg bevisst på dette, og hilser og smiler. Det koster så lite, og blir så godt mottatt.
27.feb.2007 @ 11:04
Postet av: Espen Moe
Jeg synes høfligheten i enkelte sydligere europeiske land blir falsk og uærlig. Når vi nordmenn sier "det var hyggelig å treffe deg", ligger det som regel en oppriktig oppfatning om dette bak. Jeg foretrekker dette milevis fremfor all de sussingen det forventes at man gjør på vilt fremmede i eksempelvis Frankrike. Jeg synes dette bare er overfladisk og unødvendig.
27.feb.2007 @ 11:28
Postet av: Tharald
Etter å ha bodd 6 år utefor landets grenser, er jeg også blitt ett høfligere menneske. Bor i England, så sussing og klemming er kanskje mindre utbredt her enn på kontinentet, men det forekommer. Uansett, det har tatt en del tid å avklimatiseres, og jeg kan fremdeles bli lettere opprørt når viktige møter drøyer og drøyer pga av alle høflighetsfrasene som må gjennomgås. Men - og ett stort men, jeg opplever at barna mine er langt høfligere enn sine jevnaldre hjemme.
Det er jo ett foreldreansvar i utgangspunktet, men det gjør det lettere at dette er så inngrodd i samfunn og ikke minst skole her borte. Når jeg nå inntroduserer meg til ny bekjentskaper og de finner ut at jeg er nordmann, får jeg ofte høre "Men.....du er jo ikke uhøflig som nordmenn flest?"
27.feb.2007 @ 14:46
Postet av: petter
akkurat!

jeg har av og til her i landet prøvd meg på "deg har jeg hørt mye om!" når jeg treffer venners venner for første gang. for å heve stemningen og vise interesse, men det blir som regel oppfattet som at vi har bedrevet baksnakking av vedkommede før jeg møtte ham/henne.. så den skal jeg nok la ligge noen år til!

P
27.feb.2007 @ 16:22

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4447023
Mitt profilbilde

Elin Sørsdahl

Fra: Lier

Født: 1963

Utdannet journalist ved Norsk Journalistskole. Har erfaring fra avis, radio og TV. Har bodd og studert i Sveits, Sverige og Belgia. Jobber nå for andre gang som journalist for TV 2 i Brüssel.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits